| Home | | | Fibromyalgia | | | Chronic pain | | | Sitting disability | | | Norwegian | | | German | | | Sitteproblemer | | | Borrelia |
| Rettigheter | | | Skatteregler | | | Trygderegler | | | Message board | | | Norsk Forum | | | Photos | | | About me |
Jeg er daglig leder av interesseorganisasjonen Friends International som har en nettbasert selvhjelpsgruppe for kroniske smerter. Organisasjonen er registrert i Brønnøysundregistrene med org. nr 992 598 271. Mange av medlemmene har redusert sitteevne. Har du eller noen du kjenner sitteproblemer, har du kommet til den rette websiden! Besøk våre to viktigste diskusjonstråder om sitteproblemer: Hvordan Bruke PC og sittehemning generelt.
Friends International har mer enn 1.500 medlemmer og besøkes daglig av flere hundre mennesker som lever med kroniske smerter rundt omkring i verden. Mer enn 60 % av brukerne er norske. Mange av disse har sitteproblemer. Se vår YouTube presentasjon og vår omtale i Wikipedia!
Jeg støtter Ryggforeningen i Norge som har arbeidet for sittehemmedes problemer i mange år. Les den siste høringsuttalelsen i 2007 om sittehemmede og Universell utforming av byggverk og uteområder.
Denne websiden ble laget da jeg skulle bestille flybilletter til USA. Jeg bestilte sete med seng for meg, men ble nektet å fly fordi jeg ikke kan sitte minst 40 minutter under take off og landing. Siste nytt: Samferdselsdepartementet anerkjenner at sittehemmede er uteglemt! Les brevet deres til meg: Sitteproblemer og flyreiser.
Jeg bestemte meg derfor for å lage en webside tilegnet oss med redusert sitteevne. Siden blir løpende oppdatert. Besøk oss på forumet hvis du har spørsmål, erfaringer du vil dele med oss eller om du bare vil lese! Det eneste nett forum i verden for sittehemmede!
The denial of full and equal access by airlines is a major impediment to the basic rights of people with disabilities to travel, work, and be part of mainstream society.
I april 2008 er begrepet "sittehemning" for første gang nevnt i et offentlig dokument. I lovforslaget til ny antidiskrimineringslov er det uttalt: "Departementet viser til at diagnoser innenfor autismespekteret og sittehemminger er omfattet av begrepet nedsatt funksjonsevne." Se Ot.prp.44 (2007-08) punkt 9.4.8.2 tredje avsnitt. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt av Stortinget 20.juni 2008 og skal tre i kraft når Kongen (dvs. Regjeringen) bestemmer.
Forskrift om luftfart er nå vedtatt! 28.1.2008. Sittehemmede er uteglemt!
Deltasenteret uttalte i brev av 4.2.2008 at sittehemmede hører inn under kategorien bevegelseshemmede! Til tross for at websiden deres ikke nevner sittehemning med et ord.
Les om sittehemning i Wikipedia!
Les om liggetraller for sitte- og bevegelseshemmede i Wikipedia!
NOU 2005:8 om Likeverd og tilgjengelighet har nå resultert i et utkast til lov i Ot.prp.nr.44 (2007-08).
Les Ryggforeningens høringsuttalelse!
Hvordan gå på kino når du ikke kan sitte? Les vår diskusjon.
Saga kino i Oslo hvor sittehemmed fikk plass og tillatelse til å bruke medbrakt liggebenk. Råd: Ring på forhånd! Et problem er imidlertid vanskelige parkeringsforhold.
Lambertseter kino i Oslo: ingen trapper og plass til liggetralle bakerst!
Barne- og likestillingsdepartemenet har nå fremmet et lovforslag om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) i Ot.prp.nr.44 (2007-08). Alt arbeid vedrørende diskriminering er overført til Barne- og likestillingsdepartemenet. Dette departementet har nedsatt en ny utredning for å samkjøre lovverket. Utvalget er kalt Diskrimineringslovutvalget.
Se forøvrig den opprinnelige utredningen i NOU 2005:8. Når en antidiskrimineringslov blir vedtatt av Stortinget, vil mennesker med nedsatt funksjonsevne endelig oppnå rettsvern mot diskriminering. Alle høringsuttalelsene er lagt ut på websiden til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Personer med sittehemning er imidlertid ikke nevnt med ett ord i den 400 sider lange utredningen.
Regjeringen har fremlagt Velferdsmeldingen, St.meld. nr.9 (2006-2007). Funksjonshemning beskrives bl.a. som "fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet." Sittehemning er som vanlig ikke nevnt.
Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målet er ifølge websiden deres, deltakelse og tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Dette høres jo fint ut!
Deltasenterets holdning er imidlertid en ganske annen i praksis! Jeg har i brev til senteret reist spørsmålet om hvorfor sittehemning ikke er nevnt på websiden. I brev av 4.2.2008 uttaleles: "Deltasenteret har ikke kapasitet til å ta opp alle behov spesifikt for ulike diagnosegrupper og interessegrupper". De uttalte også at sittehemmede hører inn under kategorien bevegelseshemmede! Til tross for at websiden deres ikke nevner sittehemning med et ord.
I 2005 ble det etablert et nasjonalt Dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Direktør Britta Nilsson karakteriserer dagens kunnskapsgrunnlag om levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne som delvis fragmentarisk. De har nå tatt aktive skritt for å øke kunnskapen om sittehemning.
Samferdselsdepartementet vedtok 28. januar 2008 et regelverk som sikrer rettighetene til flypassasjerer med redusert mobilitet. Dette regelverket innebærer at Norge implementerer EU-bestemmelsene på området. Ifølge samferdselsministeren har luftfarten lenge vært et forbilde på området universell utforming.
Om de nye reglenes målsetting heter det: "Målsettingen med forordningen er å sikre rettighetene til passasjerer med redusert mobilitet og funksjonshemming innen luftfarten gjennom at reisende ikke skal kunne nektes å fly på bakgrunn av sin reduserte mobilitet eller funksjonshemming." Men det uttales også: "Retten til å fly kan nektes på bakgrunn av sikkerhetshensyn......." Ifølge Luftfartstilsynet er reglene om sikkerhet for passasjerer fastsatt i forskrift av 11.1.2003 om befordring av passasjerer i luftfartøy. Forskriften gir regler for sikkerhet vedrørende bevegelseshemmede som defineres slik i § 3:
"Person som ikke kan bevege seg i normal hastighet til nødutgang på gulvnivå ved evakuering."
Strengt tatt omhandler ikke forskriften sittehemmede. De kan jo normalt bevege seg. Forskriften forbyr ikke passasjerer å ligge i et luftfartøy. Det er et påbud om bruk av sikkerhetsseler i § 5. Sittehemmede har jo ikke noe i mot å bruke sikkerhetsseler.
"§ 5. Sikkerhetsbelter (1) Alle personer om bord skal være fastspent med sikkerhetsbelte under start og landing. Fartøysjefen skal dessuten sørge for at passasjerene sitter fastspent med sikkerhetsbelte når han finner det nødvendig på grunn av turbulent luft eller av andre årsaker."
Vilke rettigheter vil dette gi sittehemmede? Flyselskapene bruker bare båre når du blir syk i utlandet og må hjem. Båretransport er et ikke eksisterende tilbud i dag. Kvinnen Løvås Nilsen ble nektet å reise liggende av SAS i 2005. Jeg forsøkte å bestille en reise med SAS fra Oslo til London i april 2008, men ble fortsatt nektet å reise liggende til tross for de nye forskriftene som skal gi funksjonshemmede lik rett med funksjonsfriske til å reise med fly! Jeg har klaget saken inn for Luftfartstilsynet.
Avinors forum for tilgjengelighet til flyreiser har utarbeidet brosjyren "Kvalitetsplan for hele flyreisen". Avinors brosjyre inndeler funksjonshemmede i 3 hovedgrupper: Bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Sittehemmede er ikke omtalt.
På nettforumet mitt har de fleste av brukerne kroniske smerter i en eller annen form og mange har ryggproblemer, nakkeproblemer eller bekkenløsningsplager. Flere av medlemmene har problemer med å sitte lenge eller kan ikke sitte i det hele tatt. Den primære funksjonshemning for personer med rygglidelser er som regel redusert sitteevne. De kan ikke sitte mer enn kort tid eller kan ikke sitte i det hele tatt.
Enkelte trenger mer ryggvennlige stoler for å kunne sitte. Smertene forårsaker sittehemning ved at smertene blir så intense at sitting enten må begrenses eller fullstendig unngås. Sittehemning skaper store praktiske problemer for personer med rygglidelser. Samfunnet er innrettet på at folk skal sitte. De som er avhengig av rullestol kan selvfølgelig også ha problemer med å sitte over lengre tid.
Personer som har halebenproblemer eller hemorrider, kvinner som nylig har født eller har bekkenproblemer, kan ha nytte av sitteputer for trykkavlastning. SG Helse selger en såkalt hjertepute med hull for halebenet. Puten er 8 cm høy bak og 2 cm foran. Les om erfaringer fra andre sittehemmede. Flere av medlemmene våre forteller om erfaringer de har fra å ligge på kino.
Selv hører jeg til den gruppen som har sterkt redusert sitteevne. Jeg kan ikke sitte mer enn 4-5 minutter av gangen..gå kanskje i 3 minutter. Jeg må derfor regnes som både sittehemmed og bevegelseshemmed.
Jeg har brukt en liggetralle for forflytning siden 1998. Liggetrallen er designet av min bror Erik Bergh mens han arbeidet i firmaet Handicare. Denne typen liggetralle produseres ikke lenger av Handicare. Physiotech ved Erik Bergh har imidlertid planer om å produsere liggetrallen fra 2008.
På restauranter bruker jeg en medbragt solseng. Det er ikke alltid plass til en slik seng. Kino og teater er utelukket pga hensynet til rømningsveier for brann. Jeg har ikke vært på kino siden første gang jeg fikk bekkenløsning for 20 år siden!
Det er på tide å rette søkelyset mot tilgjengeligheten for oss med sitteproblemer. Jeg har omtalt noen av de sakene jeg brenner for i artikkelen min i Ryggstøtten i 2006.
Samfunnet er etter hvert blitt delvis innrettet på deltakelse av rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede. Selv om mye gjenstår, er mange fremskritt og positive holdningsendringer oppnådd for denne gruppen. Gruppen med nedsatt sitteevne er derimot oversett. Sitte og liggemuligheter for sittehemmede er en del av tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Slike forhold blir som regel ikke nevnt i utredninger som drøfter tilgjengelighet for funksjonshemmede.
Jeg var en dag på Vikingmuseet i Oslo med en amerikaner vi hadde på besøk. Ektefellen min dyttet meg som vanlig rundt på liggetrallen. En av personalet kom løpende mot oss og henvendte seg til min ektefelle: "Vi HAR rullestoler som dere kan få låne!" Trodde han virkelig at jeg hadde ligget der hvis jeg kunne sitte i en rullestol? Jeg har også opplevd at folk sier: "Er det virkelig SÅ ille?" Hadde de sagt det hvis jeg hadde sittet i en rullestol?
Styreleder i Ryggforeningen, Henrik Sinding-Larsen, omtaler folks holdning til sittehemning i Ryggstøtten nr. 2-2004:
Flere medlemmer av Ryggforeningen har ved ulike anledninger ligget i offentlig tilgjengelige lokaler. Dette kan by på alt fra humoristiske til spydige kommentarer. Der virker som det å ikke kunne gå, og derav følgende sitting i rullestol, omsider har blitt sosialt akseptert. Å ikke kunne sitte uten å være akutt syk eller pleiepasient, virker i mange sammenhenger å være i større grad sosialt uakseptabelt.
Personer med rygglidelser utgjør ingen tallmessig liten eller marginal gruppe. Tvert i mot representerer rygglidelser den største enkeltårsak til langtidssykmelding og uføretrygd i Rikstrygdeverkets statistikker. Det er grunn til å tro at et betydelig antall personer lider av sittehemning.
Henrik Sinding-Larsen har berørt dette spørsmålet i sin artikkel. Da jeg ringte han påpekte han imidlertid at antallet er uinteressant. Det er presidens i landet vårt for at også mindre grupper funksjonshemmede har de samme rettigheter som større grupper. Spørsmålet om midler er mer avhengig av om det står en pressgruppe bak, enn av antallet personer som er berørt.
I artikkelen i Ryggstøtten gir han følgende overslag over antallet mennesker med sittehemning i befolkningen:
I 2001 ble det foretatt en større norsk/svensk spørreundersøkelse om ryggproblemer i den voksne befolkningen. Undersøkelsen viste at 35 % av personer med ryggplager i Norge lar være å sitte lenge. I Rikstrygdeverket ble det i 2001 foretatt en undersøkelse av funksjonsproblemer blant personer som hadde vært sykmeldt mer enn seks uker. Et av spørsmålene gjaldt evnen til å sitte på en kjøkkenstol. Av besvarelsene anga 7 % at de hadde hatt mye vansker eller i løpet av den siste uken ikke hadde kunnet sitte i det hele tatt. Hvis Rikstrygdeverkets undersøkelse var rimelig representativ, betyr det at 21 000 sykmeldte hadde betydelige sitteproblemer.
Vi kan anta at alvorlige sitteproblemer er minst like vanlige blant personer under rehabilitering, attføring og med uførepensjon. Holder vi oss til estimatet 7 % med mye vansker betyr det at 23 000 personer i disse gruppene har sitteproblemer. Regner vi også med kortere sykefravær fra arbeid virker et anslag på rundt 50 000 yrkesaktive med sitteproblemer svært realistisk.
Min erfaring gjennom nett forumet er at det finnes mange rundt i landet vårt som har sitteproblemer i kortere eller lengre perioder, og som har store problemer med å delta i samfunnet. Jeg håper denne websiden og forumet kan være til hjelp for andre som har sitteproblemer. Du er ikke alene! Besøk oss i Forumet da vel! Kanskje har du erfaring som du kan dele med oss...eller du bare vil lese...
Ryggforeningen omtaler mennesker med sittehemming (dårlige ryggpasienter) blandt de mest isolerte og marginaliserte av rent fysisk funksjonshemmede. Samfunnet er etter hvert blitt delvis innrettet på deltakelse av rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede. Å ligge på offentlige steder er så godt som uhørt.
Sinding-Larsen skriver at i så godt som alle arenaer som ryggpasienten ikke selv har vært med å innrede, er ryggvennlige stoler eller muligheter for å legge seg ned i hovedsak fraværende. I mange tilfeller er lokalene (særlig kinoer, teatre og auditorier) også utformet slik at det ikke er mulig å medbringe egne liggestoler/senger uten å komme i konflikt med sikkerhetsbestemmelser for rømningsveier i forhold til brann. I restauranter og lignende er det som regel ikke plass til stoler eller sitte/liggeordninger som tar vesentlig mer plass enn lokalets egne stoler.
Ryggforeningen har formulert følgende mulige tiltak som noe av det som kan hjelpe sittehemmede:
Bruk av PC er ofte det første mange personer med sittehemning må gi opp eller sterkt redusere. Jeg har vært heldig som har hatt dyktige eksperter til å utforme og lage innretninger som har gjort det mulig for meg å bruke PC selv om jeg for det meste må ligge.
Jeg har ligget på magen og jeg har ligget på ryggen. Jeg jobbet faktisk 7 år liggenede på magen. Etter dette fikk jeg imidlertid store problemer med nakken og brystryggen. Skoliosen min ble også større og gjorde at jeg heller ikke kunne ligge på siden. Jeg måtte ligge på ryggen. Jeg tilbragte mange år uten PC, intil ergoterapeuten min kom hjem til meg med hjelpermiddelsentralen og "trollmannen" Arild Omsland fra firmaet Hjelpemiddel-leverandøren HMS. Arild designet og bygget et stativ for bærbar PC som jeg kan ha over sengen. Du kan se bilder av forskjellige PC stativer som han har laget for sittehemmede rundt i landet. Ved hjelp av din lokale ergoterapeut kan du søke hjelpemiddelsentralen om et spesialtilpasset stativ for deg.
I 1987 startet Geir firmaet "Den lille hjelper'n" som også leverer spesialløsninger for bruk av data for de som har nedsatt evne til å sitte.
Jeg bruker i tillegg et eksternt mini tastatur som jeg har i fanget og en ekstern kulemus som ligger på underlaget ved siden av meg. For å kunne bruke tastaturet, må jeg bruke touch-metoden. Se et kort video klipp fra Dagsrevyen som viser hvordan jeg bruker PC.

Hvis du skal lese eller spise mens du ligger, kan det være en god hjelp å bruke prismebriller. Du kan søke om å få et par på utlån gjennom hjelpemiddelsentralen. Ellers kan du bestille dem gjennom en optiker. Jeg bruker mine både når jeg ligger i bilen og når jeg spiser.
Det er bred enighet om at Norge skal ha et transport system for alle. Stortinget har fastslått at det skal være et femte hovedmål i transportpolitikken at transport systemet vårt skal være tilgjengelig for alle og at vi skal ha et transporttilbud som gjør det mulig for alle å leve et aktivt liv. Fin målsetting, men hvordan fungerer dette i praksis?
Les artikkelen min i Ryggforeningens blad Ryggstøtten.
British Airways har hatt liggeseter på første klasse siden 1996 og på business klasse siden 2000. Mange flyselskaper tar nå etter og tilbyr tilsvarende seter på lange distanser. Likevel ser det ut til at det er vanskeligere å fly for sittehemmede enn noen gang tidligere. Business class er heller ikke billig. Men hva med båretransport sier mange. Nei, båretransport eksisterer ikke lenger! Les mer om dette nedenfor.
Du kan sammenligne liggeseter på Flatseats.com.
Dette burde åpne flydørene for oss med sitteproblemer! Mine egne problemer med flyselskapene og en artikkel i VG om en dame som ble nektet å ligge på SAS fly, fikk meg til å forstå at dette ikke er så enkelt. SAS Braathens har bekreftet for meg at deres fly ikke er sertifisert for båretransport. Av sikkerhetsmessige årsaker må alle passasjerer sitte oppreist under avgang og landing.
British Airways: Du må sitte fastspendt med seteryggen oppreist under avgang og landing! Ifølge telefon samtale med Special Medical Service betyr dette at alle passasjerer MÅ sitte i minst 40 minutter! Dette inkluderer tiden det tar å laste flyet, taxing og take off. Ingen unntak! Båretransport gjør vi ikke lenger...! Kanskje du kan spørre hos Virgin Atlantic var rådet jeg fikk!
British Airways sier dette på websiden sin om båretransport og kravet om å sitte under avgang og landing:
"Serious illness and injury.In some situations even quite ill patients are able to travel with appropriate medical escorts. However, British Airways no longer carries stretchers on its mainline operations so passengers must be able to sit upright for take off and landing."
Virgin Atlantic: "PASSENGER MOBILITY ONBOARD". Da jeg snakket med deres service kontor ble det hevdet at de tillater passasjerene å ha ryggen på liggesete 26,7 grader nede under take off. Selv om dette ikke hjelper meg, virket de i alle fall vesentlig mer imøtekommende enn BA. En ulempe er imidlertid at Virgin Atlantic ikke flyr fra Norge.
Flyselskapet Norwegian påtar seg heller ikke båretransport. Deres begrunnelse var bl.a. at de ikke har liggeseter og at de ved evakuering er forpliktet til å få alle passasjerer ut innen 90 sekunder. Personer som har sitteproblemer må reise med ambulansefly ifølge Norwegian. Reiser med ambulansefly er imidlertid forbehold syketransport når reise med fly er påkrevet pga medisinsk behandling. Da jeg spurte om 90 sekunders regelen innebar at de ikke kunne frakte passasjerer som er avhengig av rullestol, fikk jeg ikke noe svar.
For å oppsummere ser det ikke ut til at noen flyselskaperr tilbyr båretransport. Dessuten er betingelsen for tillatelse til å reise med båretransport at flyreisen er nødvendig pga medisinsk behandling. Ved båretransport kreves det også at man betaler for medisinsk følge under flyreisen.
Liggeseter på business klasse eller første klasse er fint for de som kan betale og kan sitte i perioder på 40 minutter eller mer under avgang og landing. I tillegg må man påregne å sitte under turbulens og lignende uventede situasjoner som krever setebelte.
Det eksisterer i dag ingen reelle muligheter til transport i luftrommet for sittehemmede.
USA har innført regler for å hindre diskriminering av funksjonshemmede som reiser med fly. Etter The Air Carrier Access Act av 17. mars 2005 er det ikke tillatt å diskriminere reisende med fly ut fra handikap og man plikter å legge forholdene til rette.
The Air Carrier Access Act prohibits discrimination on the basis of handicap in air travel and requires air carriers to accommodate the needs of passengers with disabilities.
Europa har fulgt etter med EU's COD/2005/0007 : 05/07/2006 Final legislative act om antidiskrimineringsregler for funksjonshemmede som reiser med fly. EU-parlamentet har vedtatt regler som regulerer rettighetene for funksjonshemmede og bevegelseshemmede innen lufttransport.
PURPOSE : to strengthen the rights of disabled persons and persons with reduced mobility when travelling by air.
LEGISLATIVE ACT: Regulation 1107/2006/EC of the European Parliament and of the Council concerning the rights of disabled persons and persons with reduced mobility when travelling by air.
The regulation establishes rules to protect disabled persons and persons with reduced mobility against discrimination and to ensure that they receive appropriate assistance. Under the regulation a reservation or boarding can only be refused for justified safety requirements or if, due to the size of the aircraft or its doors, the embarkation or carriage of a disabled person or person with reduced mobility is physically impossible. In the event of refusal to accept a reservation, the person concerned will be offered an acceptable alternative. In the event of embarkation being refused, the person will be offered the right to reimbursement or re-routing.
The airport managing body will be responsible for ensuring the provision of the assistance at airports without additional charge. It may provide such assistance itself, or may contract with one or more other parties for the supply thereof. The managing body may levy a specific charge on airport users for the purpose of funding the assistance.
Air carriers will remain responsible for providing assistance to disabled persons and persons with reduced mobility in aircraft, including the carriage of recognised assistance dogs and up to two pieces of medical equipment per person.
Air carriers and airport managing bodies must ensure that their personnel has appropriate knowledge of how to meet the needs of disabled persons and persons with reduced mobility, and should where necessary provide training to that end.
The Member States will take measures to inform disabled persons and persons with reduced mobility of their rights under the regulation and of the possibility of complaint to designated bodies.
ENTRY INTO FORCE : 15/08/2006.
Reglene fastslår lik rett til lufttransport for funksjonshemmede og forflytningshemmede som for andre mennesker. Det må forutsettes at denne retten også gjelder sittehemmede. EU’s dokument drøfter imidlertid ikke de problemer sittehemmede møter i lufttransport. Løsningen på disse problemene er derfor overlatt til det enkelte flyselskap. Dette innebærer en usikkerhet for personer med nedsatt sitteevne, som kan bli møtt med innvendinger som for eksempel: ”Kan du ikke bare ta en smertestillende tablett?”
Så lenge flyselskapene kan kreve at en person må sitte under hele eller deler av flyreisen, eksisterer det ingen reell rett til lufttransport for dårlige ryggpasienter. De fleste flyselskap tilbyr ikke lenger båretransport. SAS Braathens har uttalt at deres fly ikke er godkjent for båretransport. Slik transport er dessuten forbeholdt syketransport hvor reisen er nødvendig av hensyn til medisinsk behandling.
Selv flyselskap som har fly med liggeseter krever av sikkerhetshensyn at passasjerene sitter i minimum 40 minutter under henholdsvis avgang og landing. Tiden inkluderer ventetid og forberedelser til avgang. Jeg savner en drøftelse av hvordan slike sikkerhetshensyn kan ivaretas rent teknisk og praktisk for sittehemmede.
Det er viktig å være klar over at sittehemmede har andre problemer enn tradisjonelt forflytningshemmede. Flyselskapet Norwegian har opplyst at de ikke frakter passasjerer som må ligge bl.a. fordi slike passasjerer ville forsinke en eventuell evakuering. De frakter derimot passasjerer som bruker rullestol. Dette viser en total misforståelse av sittehemmedes funksjonsproblemer. En sittehemmet har som regel førlighet i bena og vil være raskere å evakuere enn en passasjer i rullestol.
Nedsatt sitteevne ser ut til å være fullstendig oversett ved utarbeidelsen av regler for lufttransport i EU.
EU parlamentet og Rådet ble enige om en endret ordlyd på forordningen. Jf. forøvrig BBC News. Jeg siterer fra omtalen av denne endringen:
The European Parliament adopted a resolution drafted by Robert EVANS (PES, UK) and amended the Commission’s proposal. The resolution was adopted by 506 votes to 6 with 1 abstention, and the European Commission and the Council have declared their readiness to accept the amendments adopted:
-The term 'persons with reduced mobility' should be replaced by 'disabled persons and persons with reduced mobility', thereby extending the scope of the regulation to cover certain other categories of passengers, such as the blind, partially sighted, deaf, hard of hearing and those with an intellectual disability, who do not necessarily have limited mobility but may nevertheless encounter difficulties when travelling via airports.
-The objective of the legislation is extended sop that it establishes rules to protect and assist disabled persons and persons with reduced mobility travelling by air, both to protect them against discrimination and to ensure they receive assistance;
-Reservations and boarding can only be refused on safety grounds or where the size of the aircraft makes embarkation or carriage physically impossible. The absence, even justified, of sufficient cabin staff will not be considered as legitimate grounds for refusing embarkation, as suggested in the Commission’s initial proposal. The passenger may only be refused either in order to meet applicable safety requirements established byinternational, Community or national law orin order to meet safety requirements established by the authority that issued the air operator's certificate to the air carrier concerned; or if the size of the aircraftor its doors makes the embarkation or carriage ofthat disabled person or personwith reduced mobilityphysically impossible.
Den nye ordlyden utvider kretsen av personer fra å omfatte personer med redusert bevegelighet til også å omfatte personer med nedsatt funksjonsevne generelt. Personer med sitteproblemer er imidlertid ikke nevnt verken i Kommisjonens eller EU-departementets presentasjon av reglene. Kommisjonen har neppe ment at personer med nedsatt sitteevne ikke skal omfattes av diskrimineringsvernet. Det er imidlertid gitt rom for unntak av sikkerhetsgrunner. Den praktiske løsningen på disse problemene er derfor overlatt til det enkelte flyselskap. På bakgrunn av dagens strenge praksis, er det grunn til å tro at flyselskapene fortsatt vil nekte personer med redusert sitteevne å reise liggende. Dette innebærer en usikkerhet for personer med rygglidelser som er helt uholdbar.
Mine ryggproblemer krever at jeg ligger flatt for å kunne ha minst mulig smerter. En vanlig passasjerbil er derfor utelukket. Vi kjøpte en bobil...ikke pga ferier..men for å bruke hele året. Siden jeg er avhengig av å ha med meg den svære, tunge liggetrallen er det heller ikke mulig å reise med en vanlig passasjerbil. På bobilen henger trallen bak. Madrasser og puter får plass inne.
På bakgrunn av St meld nr 40 (2002 - 2003) "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer", ble det opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe i januar 2004 som skulle gjennomgå offentlige ordninger og stønader som skal bidra til å dekke funksjonshemmedes transportbehov, herunder også TT - ordningen.
Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet har sendt ut en rapport om Transport for funksjonshemmede" på høring. I rapporten fastslås at de personer som har de alvorligste funksjonsnedsettelser vil det økonomisk være mest lønnsomt å løse deres mobilitetsproblemer ved hjelp av selektive løsninger, for eksempel TT og tilrettelagt kjøretøy (”trygdebil”).
Spørsmålet er hvordan dette skal kunne oppnås i praksis for sittehemmede? TT ordningen har et tilbud for forflytningshemmede med rullestol, men de har ikke benker for sittehemmede. Personlig har jeg forsøkt å reise med noen av disse drosjene ved å ligge usikret på gulvet eller i bagasjerommet. Det var veldig ukomfortabelt.
Det må stilles krav til at det finnes et forholdsmessig antall spesial biler i hver kommune som har tilpasset sikre og komfortable liggemuligheter for personer som må ligge flatt. En slik liggemulighet vil rent praktisk kunne være en polstret benk med for eksempel tempur madrass og sikkerhetsseler. Et bidrag til å fremme slik transport kan være at Stortinget gir avgiftslettelser på spesial- utstyr og biler i de årlige avgiftsvedtak. I tillegg må disse bilene være i stand til å frakte en sammenleggbar liggetralle som vanligvis tar vesentlig større plass enn en rullestol.
Ifølge rapporten er TT-ordningen den viktigste transportordningen for funksjonshemmede. Etter min mening er det imidlertid helt uakseptabelt slik TT tjenesten er styrt i dag uten lovpålegg, minimumsstandard eller øremerkede midler. Målet om lik rett til transport for bevegelseshemmede vil ikke nås uten lovfestet rett til bl.a. TT transport. En rettighetsfesting ved lov er nødvendig for å hindre at transport ikke avvises av budsjettmessige grunner i det enkelte fylket.
Om Internasjonale forpliktelser skriver et utvalg oppnevnt i 1999 i NOU 2001:22 Fra bruker til borger:
FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1993. Reglene er ikke juridisk bindende, men er gitt i form av anbefalinger til medlemslandene. De er imidlertid uttrykk for en sterk moralsk og politisk forpliktelse fra statenes side. Reglene fremhever målet om full deltakelse og likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser og peker på områder og tiltak som er av avgjørende betydning for å oppnå dette. Norge har sluttet seg til standardreglene, og i forordet til den norske oversettelsen fremhever daværende sosialminister hvor viktig det er at reglene blir praktisert og fulgt opp i det norske samfunnet.Full deltakelse og likestilling er tatt inn som en overordnet målsetting i vår nasjonale politikk for mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette gjenspeiler seg i offentlige dokumenter, f.eks. regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede. Standardreglene skal være et redskap og en veileder for staten, fylkeskommunene, kommunene og interesseorganisasjoner i utformingen av praktisk politikk for å nå målsettingen.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO, er opptatt av en rekke EU saker som gjelder funksjonshemmede. Selv om det er lite eller ingenting er å finne om sittehemning, vil reglene om lik behandling i utgangspunktet også gjelde for denne type funksjonsnedsettelse.
Se forøvrig forslag til ny lov om Likeverd og tilgjengelighet i NOU 2005:8.
|
Copyright © Mosken - 2008 |