Friends International Support Group er en norskregistrert og uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med kroniske smerter. Organisasjonens hovedaktivitet er likemannsarbeid som praktiseres gjennom en nettbasert selvhjelpsgruppe.

Les mer på organisasjonens webside. Organisasjonen arbeider for at medlemmene skal unngå isolasjon, få økt kunnskap, få styrket selvfølelse, være informert om sine rettigheter og gjennom dette oppnå økt livskvalitet. Vår selvhjelpsgruppe skal være et sted for livsglede og mestring!

Seks mediestudenter ønsket å fortelle om sittehemning. I en video på 30 sekunder fokuserer de på sittesamfunnet vårt. Disse 30 sekundene bygger på flere dagers filmopptak og nærmere ett år med redigeringsarbeid. Arbeidet er utført på fritiden uten godtgjørelse. Dette er deres bilder, deres musikk og deres stemme: En video om sittehemning.

Mange av medlemmene har redusert sitteevne. Har du eller noen du kjenner sitteproblemer? Besøk våre to viktigste diskusjonstråder om sitteproblemer: Hvordan Bruke PC og sittehemning generelt. Beregninger basert på NAVs statistikker, viser at minst 51.000 til enhver tid lider av sittehemning i Norge. En trenger ikke være sengeliggende for å være sittehemmet. Sittehemning kommer i mange grader og av ulike årsaker. Såfremt aktiviteter blir begrenset på grunn av problemer med å sitte, så er en hemmet. Mange er sittehemmet over en kortere periode, andre har et kronisk sitteproblem.

Vi støtter Ryggforeningen i Norge som har arbeidet for sittehemmedes problemer i mange år. Vi samarbeider også med Norges Handikapforbund på deres interessepolitiske saksområder. Les artikkel om sittehemning i Handikapnytt. Drømmen om California

Denne websiden ble laget da daglig leder, Mosken Bergh, skulle bestille flybilletter til USA i 2004. Hun bestilte sete med seng, men ble nektet å fly fordi hun ikke kunne sitte minst 40 minutter under take off og landing.

Samferdselsdepartementet har anerkjent at sittehemmede er uteglemt. Les departementets brev om sitteproblemer og flyreiser. Luftfartstilsynet har imidlertid utredet saken og utttalt at det er umulig med båre i fly. Sittehemmede som trenger båre får ikke fly. "SAS sine fly må, så vidt vi er giort kjent med, inn på hangar for å bygges om for hver gang en båre skal tas med. En slik ombygging er svært kostbar for flyselskapene, da de må sette et fly ut av drift i flere dager både i forkant og etterkant av befordringen." Les hele uttalelsen.

I april 2008 ble begrepet "sittehemning" for første gang nevnt i et offentlig dokument. I lovforslaget til ny antidiskrimineringslov er det uttalt: "Departementet viser til at diagnoser innenfor autismespekteret og sittehemminger er omfattet av begrepet nedsatt funksjonsevne." Se Ot.prp.44 (2007-08) punkt 9.4.8.2 tredje avsnitt. Vi har imidlertid erfart at det ofte er langt mellom ord og handling og at løfter om likestilling og likeverd ikke omsettes i nødvendige tiltak. Det er derfor viktig at vi fortsetter å kjempe for sittehemmedes rettigheter.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 er nå opphevet og erstattet av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013, som trådte i kraft 1. januar 2014. I den nye loven videreføres diskrimineringsvernet i loven av 2008. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovene forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 §  4 første ledd og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2013 § 5.

Om redusert sitteevne:

Rikshospitalet i Oslo har faktisk benker man kan legge seg nedpå i venteværelsene. Men de fleste er for korte.

NAVs lokaler er helt utilgjengelig for sittehemmede.

Deltasenteret uttalte i brev av 4.2.2008 at sittehemmede hører inn under kategorien bevegelseshemmede! Til tross for at websiden deres ikke nevner sittehemning med et ord.

Les om sittehemning i Wikipedia!

Les om liggetraller for sitte- og bevegelseshemmede i Wikipedia!

Hvordan gå på kino når du ikke kan sitte? Les vår diskusjon.

Colosseum kino i Oslo hvor jeg som sittehemmed fikk plass og tillatelse til å bruke medbrakt liggebenk. Alle salene i første etasje går svært bra! Gode parkeringsforhold.

Lambertseter kino i Oslo: ingen trapper og plass til liggetralle bakerst!

Likeverd og tilgjengelighet for oss med sitteproblemer


På nettforumet vårt har de fleste av brukerne kroniske smerter i en eller annen form og mange har ryggproblemer, nakkeproblemer eller bekkenløsningsplager. Flere av medlemmene har problemer med å sitte lenge eller kan ikke sitte i det hele tatt.

Den mest vanlige funksjonshemning for personer med rygglidelser er som regel redusert sitteevne. De kan ikke sitte mer enn kort tid eller kan ikke sitte i det hele tatt. Liggetralle designed av Erik Bergh, produsert av Handicare Enkelte trenger mer ryggvennlige stoler for å kunne sitte. Smertene forårsaker sittehemning ved at smertene blir så intense at sitting enten må begrenses eller fullstendig unngås. Sittehemning skaper store praktiske problemer for personer med rygglidelser. Samfunnet er innrettet på at folk skal sitte. De som er avhengig av rullestol kan selvfølgelig også ha problemer med å sitte over lengre tid.

Personer som har halebenproblemer eller hemorrider, kvinner som nylig har født eller har bekkenproblemer, kan ha nytte av sitteputer for trykkavlastning. SG Helse selger en såkalt hjertepute med hull for halebenet. Puten er 8 cm høy bak og 2 cm foran. Les om erfaringer fra andre sittehemmede. Flere av medlemmene våre forteller om erfaringer de har fra å ligge på kino.

Mosken Bergh har brukt liggetralle for forflytning siden 1998. Liggetrallen er designet av Erik Bergh mens han arbeidet i firmaet Handicare. Panthera Norge ved Erik Bergh, selger nå en enklere type sammenleggbar liggetralle.

Med liggetralle på handlesenter

Mosken Bergh har omtalt noen av de sakene vi arbeider for i en artikkel i Ryggstøtten i 2006.

Personer med nedsatt sitteevne er stort sett oversett. Sitte og liggemuligheter for sittehemmede er en del av tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Slike forhold blir som regel ikke nevnt i utredninger som drøfter tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dessverre er ennå terskelen for å kalle seg sittehemmet for høy for veldig mange. I tillegg synes de fleste at det er vanskelig å ta plass i det offentlige rom. Det er vanskelig å ligge der andre sitter.

Henrik Sinding-Larsen skriver i Ryggstøtten nr. 2-2004 at i så godt som alle arenaer som ryggpasienten ikke selv har vært med å innrede, er ryggvennlige stoler eller muligheter for å legge seg ned i hovedsak fraværende. I mange tilfeller er lokalene (særlig kinoer, teatre og auditorier) også utformet slik at det ikke er mulig å medbringe egne liggestoler/senger uten å komme i konflikt med sikkerhetsbestemmelser for rømningsveier i forhold til brann. I restauranter og lignende er det som regel ikke plass til stoler eller sitte/liggeordninger som tar vesentlig mer plass enn lokalets egne stoler.

Ryggforeningen har formulert følgende mulige tiltak som noe av det som kan hjelpe sittehemmede:

  • Mulig liggeplass på teater, kino, konsert, idrettsarenaer. (et suplement/alternativ til liggeplass, kan være spesielt regulerbar stol med muligheter til å legge ned ryggen. Men siden det er stor variasjon i hvilke spesialstoler som fungerer for ulike ryggpasienter er dette problematisk. Men ergonomisk ryggvennlige stoler er uansett bedre enn standardstoler.) sittehemmed på cafe
  • Mulig liggeplass på offentlige steder som bibliotek, venteværelser, auditorier etc.
  • Lettere tilgang til hjemmehjelp og personlige assistenter for dårlige ryggpasienter.
  • Lettere tilgang til TT-kort, bil, liggeplass på offentlig transport og andre hjelpemidler.
  • Bedre utdannelse om rygglidelser for ergoterapeuter, sosionomer, leger og andre som skal forvalte ryggpasientenes rettigheter til samfunnsdeltagelse.
  • Tilbud om ferie på helsehoteller hvor det var tilrettelagt og med tilstrekkelig hjelp.

Hvordan bruke PC med redusert sitteevne


Bruk av PC er ofte det første mange personer med sittehemning må gi opp eller sterkt redusere. Jeg har vært heldig som har hatt dyktige eksperter til å utforme og lage innretninger som har gjort det mulig for meg å bruke PC selv om jeg for det meste må ligge.

PC stativ

Mosken Bergh har ligget på magen og på ryggen. Hun jobbet faktisk 7 år liggenede på magen. Etter dette fikk hun imidlertid store problemer med nakken og brystryggen. Hun tilbragte noen år uten PC, intil ergoterapeuten, hjelpermiddelsentralen og Arild Omsland fra firmaet Hjelpemiddel-leverandøren HMS fant en ny lysning. Arild designet og bygget et stativ for bærbar PC som hun kunne ha over sengen. Du kan se bilder av forskjellige PC stativer som han har laget for sittehemmede rundt i landet. Ved hjelp av din lokale ergoterapeut kan du søke hjelpemiddelsentralen om et spesialtilpasset stativ for deg.

I 1987 startet Geir firmaet "Den lille hjelper'n" som også leverer spesialløsninger for bruk av data for de som har nedsatt evne til å sitte.

Hun bruker i tillegg et eksternt mini tastatur som jeg har i fanget og en ekstern kulemus som ligger på underlaget ved siden av meg. For å kunne bruke tastaturet, må jeg bruke touch-metoden. Se et kort video klipp fra Dagsrevyen som viser hvordan jeg bruker PC.

Prismebriller

Hvis du skal lese eller spise mens du ligger, kan det være en god hjelp å bruke prismebriller. Du kan søke om å få et par på utlån gjennom hjelpemiddelsentralen. Eller du kan bestille dem gjennom en optiker.

Lik rett til transport?


Det er bred enighet om at Norge skal ha et transport system for alle. Stortinget har fastslått at det skal være et femte hovedmål i transportpolitikken at transport systemet vårt skal være tilgjengelig for alle og at vi skal ha et transporttilbud som gjør det mulig for alle å leve et aktivt liv. Fin målsetting, men hvordan fungerer dette i praksis?

Flyreiser og personer med nedsatt sitteevne


Samferdselsdepartementet vedtok 28. januar 2008 et regelverk som sikrer rettighetene til flypassasjerer med redusert mobilitet. Dette regelverket innebærer at Norge implementerer EU-bestemmelsene på området.

Om reglenes målsetting heter det: "Målsettingen med forordningen er å sikre rettighetene til passasjerer med redusert mobilitet og funksjonshemming innen luftfarten gjennom at reisende ikke skal kunne nektes å fly på bakgrunn av sin reduserte mobilitet eller funksjonshemming."

Båretransport har lenge blitt nektet av hensyn til sikkerheten: "Retten til å fly kan nektes på bakgrunn av sikkerhetshensyn......." Reglene om sikkerhet for passasjerer er fastsatt i forskrift av 11.1.2003 om befordring av passasjerer i luftfartøy. Forskriften gir regler for sikkerhet vedrørende bevegelseshemmede som defineres slik i § 3:

"Person som ikke kan bevege seg i normal hastighet til nødutgang på gulvnivå ved evakuering."

Strengt tatt omhandler ikke forskriften sittehemmede. De kan jo normalt bevege seg. Forskriften forbyr ikke passasjerer å ligge i et luftfartøy. Det er et påbud om bruk av sikkerhetsseler i § 5. Sittehemmede har jo ikke noe i mot å bruke sikkerhetsseler.

"§ 5. Sikkerhetsbelter (1) Alle personer om bord skal være fastspent med sikkerhetsbelte under start og landing. Fartøysjefen skal dessuten sørge for at passasjerene sitter fastspent med sikkerhetsbelte når han finner det nødvendig på grunn av turbulent luft eller av andre årsaker."

Vilke rettigheter vil dette gi sittehemmede? Flyselskapene bruker bare båre når du blir syk i utlandet og må hjem. Båretransport er et ikke eksisterende tilbud i dag. Kvinnen Løvås Nilsen ble nektet å reise liggende av SAS i 2005. Jeg forsøkte å bestille en reise med SAS fra Oslo til London i april 2008, men ble fortsatt nektet å reise liggende til tross for de nye forskriftene som skal gi funksjonshemmede lik rett med funksjonsfriske til å reise med fly! Jeg klaget saken inn for Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet utredet saken og utttalte i brev av 9.12.2008 at det er umulig med båre i fly. Sittehemmede som trenger båre får ikke fly. "SAS sine fly må, så vidt vi er giort kjent med, inn på hangar for å bygges om for hver gang en båre skal tas med. En slik ombygging er svært kostbar for flyselskapene, da de må sette et fly ut av drift i flere dager både i forkant og etterkant av befordringen." Les hele uttalelsen.

Avinors forum for tilgjengelighet til flyreiser har utarbeidet brosjyren "Kvalitetsplan for hele flyreisen". Avinors brosjyre inndeler funksjonshemmede i 3 hovedgrupper: Bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Sittehemmede er ikke omtalt.

Fly med liggeseter-alle problemer løst?


British Airways har hatt liggeseter på første klasse siden 1996 og på business klasse siden 2000. Mange flyselskaper tar nå etter og tilbyr tilsvarende seter på lange distanser. Likevel ser det ut til at det er vanskeligere å fly for sittehemmede enn noen gang tidligere. Business class er heller ikke billig. Men hva med båretransport sier mange. Nei, båretransport eksisterer ikke lenger! Les mer om dette nedenfor.

Du kan sammenligne liggeseter på Flatseats.com.

Dette burde åpne flydørene for oss med sitteproblemer! Mine egne problemer med flyselskapene og en artikkel i VG om en dame som ble nektet å ligge på SAS fly, fikk meg til å forstå at dette ikke er så enkelt. SAS Braathens har bekreftet for meg at deres fly ikke er sertifisert for båretransport. Av sikkerhetsmessige årsaker må alle passasjerer sitte oppreist under avgang og landing.

British Airways: Du må sitte fastspendt med seteryggen oppreist under avgang og landing! Ifølge telefon samtale med Special Medical Service betyr dette at alle passasjerer MÅ sitte i minst 40 minutter! Dette inkluderer tiden det tar å laste flyet, taxing og take off. Ingen unntak! Båretransport gjør vi ikke lenger...! Kanskje du kan spørre hos Virgin Atlantic var rådet jeg fikk!

British Airways sier dette på websiden sin om båretransport og kravet om å sitte under avgang og landing:

"Serious illness and injury.In some situations even quite ill patients are able to travel with appropriate medical escorts. However, British Airways no longer carries stretchers on its mainline operations so passengers must be able to sit upright for take off and landing."

Virgin Atlantic: "PASSENGER MOBILITY ONBOARD". Da jeg snakket med deres service kontor ble det hevdet at de tillater passasjerene å ha ryggen på liggesete 26,7 grader nede under take off. Selv om dette ikke hjelper meg, virket de i alle fall vesentlig mer imøtekommende enn BA. En ulempe er imidlertid at Virgin Atlantic ikke flyr fra Norge.

Flyselskapet Norwegian påtar seg heller ikke båretransport. Deres begrunnelse var bl.a. at de ikke har liggeseter og at de ved evakuering er forpliktet til å få alle passasjerer ut innen 90 sekunder. Personer som har sitteproblemer må reise med ambulansefly ifølge Norwegian. Reiser med ambulansefly er imidlertid forbehold syketransport når reise med fly er påkrevet pga medisinsk behandling. Da jeg spurte om 90 sekunders regelen innebar at de ikke kunne frakte passasjerer som er avhengig av rullestol, fikk jeg ikke noe svar.

For å oppsummere ser det ikke ut til at noen flyselskaperr tilbyr båretransport. Dessuten er betingelsen for tillatelse til å reise med båretransport at flyreisen er nødvendig pga medisinsk behandling. Ved båretransport kreves det også at man betaler for medisinsk følge under flyreisen.

Liggeseter på business klasse eller første klasse er fint for de som kan betale og kan sitte i perioder på 40 minutter eller mer under avgang og landing. I tillegg må man påregne å sitte under turbulens og lignende uventede situasjoner som krever setebelte.

Det eksisterer i dag ingen reelle muligheter til transport i luftrommet for sittehemmede.

Reise med bil - pasienttransport for sittehemmede

Bobil med seng For ferien kan det kanskje være et alternativ å leie en bobil?

Hva med sikkerhet og komfort hvis du må ligge i bilen? Etter vegtrafikkreglene plikter man å sitte i et sete med bilbelte. Det kan gjøres unntak fra bilbeltepåbudet dersom man har legeerklæring. For at unntaket skal ha gyldighet i hele EØS området, må legen fylle ut et spesielt skjema for legeerklæring til bruk innenfor EØS. Dette følger av Forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Se rundskriv N-5/2002 av 18.10.2002 til landets leger fra Samferdselsdepartementet.

På bakgrunn av St meld nr 40 (2002-2003) "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer", ble det opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe i januar 2004 som skulle gjennomgå offentlige ordninger og stønader som skal bidra til å dekke funksjonshemmedes transportbehov, herunder også TT - ordningen.

Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet har sendt ut en rapport om Transport for funksjonshemmede" på høring. I rapporten fastslås at de personer som har de alvorligste funksjonsnedsettelser vil det økonomisk være mest lønnsomt å løse deres mobilitetsproblemer ved hjelp av selektive løsninger, for eksempel TT og tilrettelagt kjøretøy (”trygdebil”).

Pasienttransport dekker transport med taxi for sittende kunder og båretransport med ambulanse for personer som må ligge. Å ligge på en båre er svært ukomfortabelt og en smertetilstand kan lettl forverres. Ambulanser er konstruert for å kjøre raskt ved akuttbehov, ikke for komfort. I tillegg kommer det problemet at man sannsynligvis vil måtte tilbringe flere timer på lege- kiropraktorkontor el. for å vente på ambulanse hjem. Sittehemmede har behov for spesialtilpasset sengetransport. Et slikt tilbud finnes ikke innen pasienttransport i dag.

Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete uttalte følgende til Stortinget 16. februar 2006: ”Vegdirektoratet opplyser imidlertid at det ikke har vært hensikten å tillate transport av personer på båre med utvidet drosjeløyve, da slik transport har vært forutsatt å skulle foretas med ambulanse.” Jf. tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssens tilsvarende svar til Stortinget om samme tema 20. april 2009. For øvrig vil ambulansetransport for sittehemmede påføre samfunnet merkostnader og ramme akuttberedskapen. Det er tvilsomt om de overhodet har kapasitet.

Det må stilles krav til at det finnes et forholdsmessig antall biler for sengetransport i hver kommune som har tilpasset sikre og komfortable liggemuligheter for personer som må ligge flatt. Et bidrag til å fremme slik transport kan være at Stortinget gir avgiftslettelser på spesial- utstyr og biler i de årlige avgiftsvedtak. I tillegg må disse bilene være i stand til å frakte en sammenleggbar liggetralle som vanligvis tar vesentlig større plass enn en rullestol. Det er særskilt viktig at biler som får løyve til slik transport også opererer under et budsjett.


Site Meter