Det store kommunale eiendomservervet
I 1981 vedtok kommunestyret i Tvedestrand at kommunen skulle erverve arealer til industri, boliger m.v. i området Tangen, Solfjeld og Valberget. Området skulle eksproprieres dersom det ikke var mulig å oppnå en minnelig ordning med samtlige grunneiere. Kommunen ønsket i alt å erverve rundt 569,52 dekar, 316,4 av dette fra Tangen.
Hovedintensjonen med ervervet ble hevdet å være at kommunen skulle sikre arealer til industri og boliger til arbeidere i denne industrien. Ved ervervelse av en viss størrelse kunne kommunen få statsstøtte til grunnlagsinvesteringene. Industri-anlegget skulle ligge så nær opp til Tangen huset som mulig. På oversiden av Tangen huset skulle det bygges boliger. Det skulle også sikres tomt til kloakkrenseanlegg. Dette var planlagt å ligge på oversiden av Riksvei 411 i en ubrukt veisving i retning Bertesnes. Det var på denne tiden aldri nevnt at det skulle ligge rett bak hovedbygningen på Tangen.
Det var stor debatt i formannskapet, men alle var enige om at det burde sikres areal til industrien. Det var mer motstand mot å erverve areal til boligformål, men rådmannen påpekte hvor viktig det var å sikre industriarbeiderne gode boligforhold, jf. Tvedestrandsposten 14. november 1981.
Det var ingen realiteter av betydning i den "minnelige" ordningen kommunen tilbød grunneierne. Familien Holm ba om å få beholde mer av arealet rundt bygningene på Tangen, og grunneierne spurte om de selv kunne bygge ut noe av boligfeltet når boligbehovet meldte seg. Til dette fikk familien et nokså krasst brev tilbake, datert 22. april 1982:
"Når det gjelder ervervets omfang, er dette fremkommet bl.a. som følge av diskusjoner om saken med statlige instanser som er forutsatt å komme inn i forbindelse med finansiering (tilskudd og lån) av de omfattende grunnlagsinvesteringer som må til for å gjøre disse områder byggeklare."
Dette var jo noe villedene, da slike tilskudd så langt jeg vet var betinget av erverv til industriformål, ikke boligbygging. Kommunen skrev videre: "Med de meget store beløp det her er tale om, er det vel nærmest utenkelig at noen av grunneierne i området kan delta i slike investeringer."
Familien påpekte at det vel er ganske vanlig at en kommune selv står for grunnlagsinvesteringer i et boligområde og så betaler tomtekjøper tilknytningsavgifter. Kommunen besvarte ikke slike spørsmål og kommentarer. Det var ingen reell kommunikasjon.
Som kjent i ettertid var det ingen industri som var interessert i å etablere seg i Tangen området. Fikk man likevel statsstøtte? Størsteparten av arealet som ble ervervet ligger i dag fremdeles urørt. Som Jan W. Nævestad sa i et innlegg i Tvedestrandsposten 25.5.1983; Hva skulle kommunen med så store arealer? Store deler av området var ikke engang egnet til boligfelt. Rådmannen selv hadde begrunnet den lave prisen til grunneirne med at deler av arealet var ubebyggelig.
Jeg studerte juss på den tiden og hadde giftet meg med en høyremann, Knut P. Toftegaard, som var utdannet jurist. Han hadde selv samarbeidet med flere politikere i Tvedestrand i sin tid. Han mente at det måtte være mulig å kommunisere med kommunen for å komme til et resultat som begge parter kunne leve med. Tvedestrand var tross alt en høyrekommune og man kunne da ikke mene at ekspropriasjon var en god løsning. Ordfører på denne tiden var Per B. Marcusssen 1980-1983 (H). I debatten i formannskapet stilte han seg helt uforstående til at grunneierne kunne ha innvendinger mot erverv under trussel av ekspropriasjon.
Eiere av Tangen var på denne tiden de tre søskene: Min mor, Aase-Trine Bergh (f. Holm -f.1928-d.2004), Hilde Stam (f. Holm) og Johan Holm. Min mor hadde overtatt administreringen av eiendommen etter at Ludvig Holm døde i 1971. Da kommunen fremsatte sine omfattende krav i 1982, ble hun overveldet og følte et stort ansvar hvile på sine skuldre. Hun måtte korrespondere med kommunen i mange år, først om reguleringsarbeidet og senere om eiendomservervet. Ved gjennomgang av alle hennes papirer er jeg imponert over hvor mye hun klarte å gå gjennom. Midt inne i en papirbunke fant jeg en lapp hun skrev til sin bror: "Jeg er sliten, lei meg og har mest lyst til å gi opp".
Se deler av det kartet som ble brukt. Gjenværende tomteareal rundt bygningene er markert med gult, bygningene med rødt. Forøvrig var kommunen ikke interessert i å erverve Hesteåsen, også markert med gult.
Familien var ikke i besittelse av midler til å leie ekspertise som entreprenører eller lignende. Man ble likevel enige om å søke advokathjelp. Familien trengte et talerør som ikke var emosjonelt engasjert og som kunne avlaste min mor i å forhandle med kommunen. Under trussel om ekspropriasjon ønsket familien å selge mot at kommunen kunne vise mer romslighet i arronderingen rundt bygningene. Kommunen var nærmest urokkelig og ga ikke mange metrene. Familien fikk imidlertid beholde det lille som var igjen av hagen etter Riksvei 411 veianlegget i 1969. Familien fikk også forkjøpsrett på tomtene i den nærmeste tomterekke som måtte bli utparsellert øst for bebyggelsen på Tangen gård, jf. avtale mellom kommunen og familien av 20. juni 1984, spesielt punkt 7. Dette området har kommunen i ettertid regulert til friområde.
Jeg var selv tilstede under befaringen på eiendommen våren 1985. Vi vasset i dyp snø. Jeg var også med på møter med kommunen og tilslutt på selve Tangen-skjønnet i Holt Herredsrett 19.6.1985.
Der satt vi i Tvedestrand rådhus med bildene av mine forfedre som lyste mot oss. Jeg var partisk så jeg kan ikke si det for sikkert, men jeg hadde inntrykk av at enkelte fra kommunen snakket og opptrådte med en viss arroganse. (Disse arbeider ikke lenger i kommunen. De jeg har hatt kontakt med i årene etter at min mor døde har vært meget hyggelige.)
Selv de garveste kommuneansatte og advokater ble beveget da gamle Høyesteretts-advokat Aage Holm reiste seg. Han holdt et svært emosjonelt innlegg og ba så pent om å få beholde sin lille tomt på 2 mål som han ble tildelt under skiftet med sin bror Ludvig Holm mange år tidligere. Hans appell ble avslått. Tomten hans ble ekspropriert, men ligger fremdeles urørt. Aage Holm døde noen år senere, i 1989.
Mange vil vel tro at familien ble rik på å selge en så stor del av eiendommen. Det var ikke tilfelle verken ved tidligere ekspropriasjoner eller ved det senere "eiendomssalget". Jeg glemmer aldri da vi ved befaringen stanset ved den gamle bua på eiendommen. Gammel og slitt, men til bruk ved båtopplag om vinteren. Familiens advokat forklarte dette til forsamlingen, men de så bare en gammel bygning uten verdi og flere lo. Verdien ble satt til kr. 5.000. Forøvrig ble verdien på eiendommen satt til kr 4 pr m2, med noe tillegg for skogverdien på eiendommen. Kommunen ervervet 316,4 dekar fra gårdsnr. 2. Kommunen mente verdien måtte settes lavt fordi det hadde jo lenge vært byggestopp i området. Verken kommunen eller herredsretten så urimeligheten av et slikt resonement.
Ubrukelige områder som Hesteåsen, ville ikke kommunen ha og er fremdeles i familiens eie. Kommunen plukket ut de beste bitene som samtidig kunne settes til lavest verdi. Familien fikk også beholde Bertesnes som almenheten likevel kunne benytte fritt.
Holt Herredsrett uttalte i sin avgjørelse at ".....ingen synes å bli særlig skadelidende av et kommunalt erverv og utbygging av området". Det var jo en merkelig uttalelse langt fra virkeligheten. Blir man ikke skadelidende når man tvinges til å avstå 316 mål av en eiendom, med prosjektert industrianlegg og boliger tett inntil hovedbygningen på en gård som har ligget fritt i mer enn 200 år? Hele miljøet rundt gården ble jo forandret og senere tildels ødelagt av kloakkrenseanlegget og lukten fra dette. Grunneierne ble jo også fratatt retten til selv å omsette boligtomter.
På familieselskapet julen dette året laget mor følgende vers til sangen vi alltid pleide å synge:
"Selv om vi skogen mister hva var det boken sa:
Vi eier kun det tapte
Og slik som Gud har skapt det".
Et litt omskrevet vers fra Ibsen Brann. Det var fantastisk hvor bra hun klarte å takle tapet. Hun lot seg ikke knekke.
Kloakkrenseanlegget på Tangen og hva som har skjedd
Det viste seg at det skulle være vanskelig å finne noen industri som ville etablere seg på Tangen. I 1997 bygget istedet kommunen et kloakkrenseanlegg. Det skulle basere seg på siv, et helt nytt prinsipp. Dernest skulle det være luktfritt, noe som viste seg å være helt feil. Familien fikk imidlertid aldri noen ytterligere erstatning for å ha fått byens kloakkrenseanlegg som nærmeste nabo.
Noen år senere var det snart omstridt blandt forskere og kommunale ledere hvorvidt renseanlegget svarte til forventningene mht å stoppe forurensingen av fjorden. Selv 7 år etter kloakk renseanlegget ble tatt i bruk er Tvedestrandsfjorden og havneområdet et av de mest forurensede områder i landet. Fjorden ble undersøkt av NIVA for tilførsel av miljøgifter i 2004. NIVA konkluderte:
"Områdene rundt Tvedestrand by er preget av høye konsentrasjoner av kvikksølv, PCB, PAH og TBT - særlig i nærområdet til havnen. I området rundt Østerå og Sagesund er det høye verdier av kvikksølv, PAH og TBT. Mye tyder på at det fortsatt er aktive tilførsler av miljøgifter til denne delen av Tvedestrandsfjorden."
Det meste av eiendommen Tangen som kommunen ervervet i 1985, ligger pr i dag 22 år senere, fortsatt urørt. Tvedestrand kommune har en visjon om å være "en blomstrende bo - og næringsvennlig kommune", jf. kommuneplanen. Befolkningstallet går imidlertid nedover, så kommunen har ikke hatt noe prekært behov for boligtomter og ingen industri var interessert i å etablere seg i Tangen området. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor man ikke kunne vært litt mer raus ved arronderingen rundt bygningene på Tangen. Den gamle eiendommen ligger snauklipt tilbake, avskåret fra sjøen, delt i to med en sterkt trafikkert riksvei og med et kloakkrensenanlegg som nærmeste nabo.
Fotografiene viser:
Øverst på høyre side: viser tunet slik det var i 2001 før låven ble revet. Fotograf: Linda Jones.
Bildet øverst på venstre side viser Tangen sett ovenifra 2. etg. i 2001. Fotograf: Linda Jones.
Bildet venstre side nr 2 viser Riksvei 411 etter at den ble lagt gjennom hagen på Tangen etter ekspropriasjon på slutten av 1960-tallet. Fotograf: Aase-Trine Bergh (født Holm).
Bildet nederst til venstre er Tangen sett fra hagen i 2001. Fotograf: Linda Jones.